EUs tredje postdirektiv

EUs tredje postdirektiv ble vedtatt av EU i 2008 og er EØS-relevant. Norge har implementert de to foregående postdirektivene i norsk lovverk som har åpnet for konkurranse på pakker og brev ned til 50 gram. Det tredje direktivet medfører full liberalisering av all brevpost, noe som er hovedkjernen i postens infrastruktur. Posten Norge har inntil 2016 hatt enerett på formidling av brevpost under 50 gram.

Bondevik II ønsket allerede i 2004 å fjerne denne eneretten og vedtok liberalising av posttjenester allerede fra 2007. Dette vedtaket ble reversert av den rødgrønne regjeringen da de vant valget i 2005.

EUs tredje postdirektiv skulle innføres i EU innen 2010, men en rekke medlemsland fikk utsettelse frem til utgangen av 2012. Den rødgrønne regjeringen besluttet at direktivet ikke skulle innføres i Norge og varslet EU om beslutningen. Den blåblå regjeringen med støtte fra samarbeidspartiene vedtok å innføre postdirektivet og ny postlov som liberaliserer postmarkedet fullt og helt ble vedtatt av Stortinget i juni 2015 og trådte i kraft 1. januar 2016.

Her er våre argumenter mot postdirektivet

 

Den nye postloven

Ny postlov som innfrir EUs tredje postdirektiv ble innført med virkning fra 1. januar 2016. Postkom har advart mot dette. Detaljert begrunnelsen finner du i Postkoms høringssvarbrev med utfyllende høringssvar.

Postkom er negativ til ny postlov og EUs tredje postdirektiv fordi:

  • Liberalisering vil gi dyrere og dårligere posttjenester, spesielt i Distrikts-Norge.
  • Forslaget fjerner enhetsporto og eneretten til Posten Norge. Dermed fjerner regjeringen grunnlaget for det spleiselaget som hittil har sørget for likeverdige posttjenester til lik pris i hele landet.
  • Forslaget fjerner gjeldende krav til fremsendingstid og kvalitet og EUs minimumskrav vil være den nedre grensen.
  • Lovforslaget medfører en overføring av politisk myndighet fra Storting til departement.
  • Departementet baserer seg på utdaterte utredninger og foreldet tallmateriale, som fører til at høringsinstansene ikke får et oppdatert og korrekt bilde av konsekvensene, blant annet i form av manglende informasjon om kostnadsbildet for staten ved liberalisering.
  • EU har konstatert at EUs tredje postdirektiv ikke har gitt innbyggerne billigere og bedre tjenester og er i ferd med å utforme en ny politikk på området. Departementet foreslår altså å innføre EU-lovgivning, mens EU selv har loven til revisjon fordi den ikke fungerer etter intensjonene.

Høringen om ny postlov

Utredninger om konsekvenser

 

Her er konsekvensene vi forutså

 

Erfaringer fra andre land

Postdirektivet har også store konsekvenser for andre land, blant dem Finland, Storbritannia, Tyskland, Nederland og Sverige:

 

Meningsmålinger gjennomført
i kampen mot postdirektivet