Det er krevende tider for Postkom. Desto mer krevende utfordringene er, desto viktigere er det å ha god dialog med medlemmene, og det synes jeg vi har. I løpet av det siste halvåret har jeg deltatt på en rekke medlemsmøter rundt om i landet. Vi har stort sett hatt to budskap på disse møtene. Én - hvordan skal vi møte nedbemanningene som kommer på grunn av redusert postvolum og svak inntjening, og to - hvordan skal vi organisere Postkom i fremtiden. De to temaene er ulike, men de henger likevel tett sammen. Vi må tenke nytt rundt hvordan vi skal

Vi lever i en verden hvor den globale vareflyten blir større og større. Råvarene blir hentet ett sted, bearbeidet og videreforedlet et helt annet sted og konsumert et tredje sted. Dette er en konsekvens av markedets enkle logikk – vi utvinner og produserer der det er billigst og selger varene der vi får den høyeste prisen. Dermed sitter man igjen med størst fortjeneste. En viktig faktor i denne vareflyten er billig transport – altfor billig transport vil jeg hevde. Prisen på transport er lav, og den presses nedover hver eneste dag. Resultatet er lavere lønninger for de som utfører transportoppdragene.

Atter en gang må vi fortelle medlemmene som jobber i Posten at det blir nye, store omstillinger. Det er selvfølgelig ikke et hyggelig budskap å komme med, men beklageligvis begynner vi å få god trening. De siste 20 årene har omstillingsprosesser mer vært regelen enn unntaket. I løpet av de siste to tiårene har vi blitt cirka 20 000 færre ansatte i Posten. Det er dramatisk å miste 1000 kollegaer i snitt per år. Vi kan samtidig være stolte av at vi har fått til disse omstillingene nærmest uten oppsigelser. Jeg frykter at det kan bli vanskeligere denne gangen –