Landsmøte 2016 - Odd Christian Øverland - innledning om veivalg

(Foto: Ole Palmstrøm, Posthornet)

Forbundsleder Odd Christian Øverland mener i utgangspunktet at Postkom er best tjent med å gå inn i et annet forbund, men er åpen for andre løsninger. Det sa han da han fredag innledet til debatt om forbundets framtid.  

> Forbundsleder Odd Christian Øverlands innledning
> Landsmøtets debatt etter innledningen (del 1)

NB! Teksten under er ikke korrigert mot framførelsen

Kjære venner!

Før sommeren satte vi i gang en debatt om Postkoms framtid.

Utgangspunktet vårt er et velfungerende forbund med sunn og god økonomi – men som i hele sin historie fra 2000 og frem til i dag, har blitt mindre og mindre. Organisasjonsgraden derimot, har vi opprettholdt..

Spørsmålet om hvorvidt vi skal slå oss sammen med noen andre er ikke tvunget frem av nød eller nødvendighet.

Fra min side er det drevet frem basert på ønsket om å ha tid til debatt og tid til refleksjoner – før vi konkluderer.

I denne, som i så mange andre debatter, har jeg hørt utsagn om at «det ikke er lov å være uenig».

Jo, det er det – det er lov å gi uttrykk for akkurat det du tenker, mener eller har behov for å spørre om.

Det eneste jeg synes ikke skal være lov, er å bruke et slikt utsagn som skalkeskjul for ikke å mene noe som helst – for da er det jo helt ok å si: Jeg vet ikke.

Om vi tar debatten nå, og evaluerer våre sterke og svake sider, og vurderer utviklingstrekk og fremtidige muligheter og utfordringer, da gjør vi det enhver organisasjon burde gjøre med jevne mellomrom:

Nemlig å diskutere følgende spørsmål:

  • Hva er medlemmene best tjent med i fremtiden?
  • Hva er vi gode på – hva skal vi ta vare på?
  • Hva skal vi bli bedre til – hva skal vi gjøre mer av?
  • Hvordan får vi det best til?

Målet for denne sekvensen er altså ikke å diskutere hvem vi kan slå oss sammen med eller når det eventuelt skal skje – dette er spørsmål vi kommer tilbake til – dersom prosessen settes i gang.

I fjor høst ga landsstyret grønt lys for at forbundsledelsen skulle forberede dette arbeidet. Det vi ønsket var grunnlag for debatt.

Heller ikke landsmøtet er vedtaksført i denne saken nå – vi skal ikke trekke noen endelige konklusjoner her i dag.

Det er det nye forbundsstyret som må lytte til dagens debatt og – i lys av den – vurdere hvilke prosesser som er riktig å sette i gang.

Og for at det ikke skal være noen tvil:

Dersom det nye forbundsstyret konkluderer med videre arbeid og prosess, så er det uansett medlemmene som skal bestemme gjennom en uravstemning.

Men før det må vi ha svar på alle de spørsmålene som medlemmene vil ha avklart.

Som et grunnlag for debatten har vi skissert fire alternativer:

  • Fortsette som selvstendig forbund, som i dag
  • Fortsette som eget forbund, men utvide nedslagsfeltet
  • Bli en avdeling/seksjon i et annet LO forbund
  • Fusjonere med ett eller flere andre forbund

Vi engasjerte Solmo Consulting til å utarbeide en rapport som drøftet fordeler og ulemper med de fire alternativene. I løpet av våren gjennomførte vi en meningsmåling blant medlemmene. I forbindelse med utarbeidelsen av rapporten ble det også gjennomført dybdeintervjuer med en del sentrale tillitsvalgte.

Mesteparten av funnene og argumentene som kom frem i dette arbeidet vil dere finne i vedlegget som kom med Posthornet før sommerferien. Det er også lagt ut på plassene deres nå. De samme sakene, og noen til, finner dere også på Postkoms egne nettsider og facebook-siden som vi laget for denne debatten.

Meningsmålingen som ble gjennomført, hadde en høy svarprosent. Resultatene viste at medlemmene er svært godt fornøyd med medlemskapet i Postkom. Det ser dere av grafene på veggen bak meg. Det er kun noen få som heller i negativ retning. Men over 60 % svarer 4 eller 5 på en skala fra 0-5.

Vi kan fastslå at medlemmene i all hovedsak er fornøyd med den servicen de får ute i kretsene og av oss sentralt. Det er et godt utgangspunkt.

Og da kunne det jo være fristende å tenke at vi bare skal fortsette som i dag, men medlemmene gir også uttrykk for at de er åpne for at vi enten går inn i et eksisterende forbund eller slår oss sammen med andre.

Det tolker jeg som at medlemmene vet at samfunnet er i endring. Og selv om de ikke entydig slår fast at det også må bety forandring for Postkom, gir de uttrykk for at det i det minste må tas opp til vurdering.

Bruken av post- og banktjenester er forandret radikalt og endringene vil fortsette i minst like stort tempo.

Deler av utviklingen er uunngåelig, og skyldes den digitale transformasjonen vi er midt inni i. Andre deler er konsekvenser av en villet politikk, som vi har kjempet i mot med nebb og klør. Men vi må like fullt forholde oss til at den er besluttet og innført.

Vi vet ikke alt om framtida, men vi vet det kommer til å bli færre ansatte i våre organisasjonsområder. Vi har derfor utarbeidet noen scenarier på hvordan medlemsutviklingen vil bli frem mot 2020. Selv om vi velger å tro på det mest optimistiske scenariet, så vil vi bli færre yrkesaktive i løpet av de neste årene.

Jeg er derfor opptatt av at vi skal ha en organisasjon som er solid og som kan møte disse endringene på en god måte for medlemmene. Dersom vi ser til våre naboland og de fleste andre landene i Europa, så vil vi finne svært få forbund som kun – eller i hovedsak – organiserer postfolk.

På banksiden er det litt annerledes, men også der finner vi en rekke eksempler på at de er medlemmer i forbund som organiserer bredere enn bare bank- og finanssektoren. Også i Norge har vi sett en rekke grupper som har gått inn i større enheter de siste 20 åra. Det burde være nok å nevne Hotell og Restaurant og Grafisk, som to eksempler fra LO-familien.

At alle andre gjør det, er ikke et argument i seg selv, men vi kan ta lærdom av de prosessene andre fagforbund har vært igjennom.

Som et ledd i den debatten som er satt i gang har Posthornet intervjuet tidligere forbundsleder i Grafisk og vi har hentet inn informasjon fra postseksjonen i danske 3F.

Det som slår meg med begge disse eksemplene er at det er ingen som krever å reversere det som er gjort for å gå tilbake til eget forbund.

Medlemmene føler ikke at de har mistet identiteten til forbundet og organisasjonsgraden er fortsatt svært høy.

Svært få liker å gå inn i det ukjente, og mange av oss synes ofte at ting er best som de er. Men da skal vi huske at selv i Postkoms historie er det få ting som har forblitt slik de en gang var.

Vi er faktisk et av de yngste forbundene i LO, men vi er også ett av de eldste. Når vi skal fortelle historien om Postkom, så starter vi ikke i 2000, da det forbundet vi kjenner i dag ble etablert, men i 1881, da Christiania Postbudforening ble dannet.

Så vi kan slå fast at – gjennom historien – har ingenting forblitt som det alltid har vært. Vi har mer eller mindre vært i konstant forandring siden opprinnelsen i 1881.

Og selv om det «bare» er 16 år siden Postkom så dagens lys, så er det ganske lenge i et samfunn som endrer seg i et raskere og raskere tempo.

Hvorfor har så disse forandringene kommet? Jo fordi, vi har vært opptatt av å være i forkant av endringene. Vi har vært opptatt av å ha en organisasjonsstruktur som har gitt medlemmene gjennomslag for lønns- og arbeidsvilkår, samtidig som vi har utviklet gode service- og medlemstilbud.

Sammenslåingen av de to forbundene som organiserte i postsektoren i 2000, har etter min oppfatning tjent oss vel. Det har gitt oss styrke og gjennomslag i de årene som har gått. Nå må vi ta diskusjonen om hvordan vi skal innrette organisasjonen for å møte framtidas utfordringer. Slik har de som har gått foran oss tenkt, og slik må vi tenke.

Jeg startet med å si at vi har fire veivalg, men i starten kan vi gjøre det enklere enn som så. Det finnes to overordnede veivalg:

  • Vi kan fortsette som i dag
  • Vi kan bli en del av et annet forbund

Det er disse to alternativene vi bør diskutere her på landsmøtet. Og når tiden er inne må vi konkludere. Vi skal ikke forhaste oss, men vi kan heller ikke være sedate. Vi har handlingsrom, uansett hva vi prioriterer. Det synes jeg er et særdeles godt utgangspunkt. Det er vi som sitter i denne sal som må vise vei.

For egen del ville jeg skrinlagt denne debatten, dersom motstanden mot å organisere oss annerledes var stor. Å forsøke å tvinge gjennom forandringer mot medlemmenes vilje er bortkastet tid. Men når medlemmene faktisk ønsker debatten velkommen, så har vi etter min mening nesten en forpliktelse til å ta den.

Grafen viser at det er nesten like mange som kan tenke seg sammenslåing med andre forbund, som de som ønsker å gå inn i et eksisterende forbund.

I tillegg er det en ganske stor gruppe som svarer «vet ikke» – naturlig nok. Jeg tror at medlemmene først og fremst er opptatt av at vi beholder gode tariffavtaler, et høyt servicenivå og gode medlemsfordeler.

Det er selvfølgelig fristende for mange å starte debatten med hvilke forbund det kunne være aktuelt å gå inn i eller slå seg sammen med. Men jeg mener det er å starte i feil ende. De diskusjonene må selvfølgelig også tas, men vi er ikke der nå.

Det jeg og forbundsstyret derimot har vært tydelige på, er at vi skal forbli i LO. Det er der vi hører hjemme og det er LO-tilknytningen som gir oss makt og innflytelse i samfunnet.

Her hørte dere noen av medlemmenes tanker og refleksjoner om temaet.

Jeg synes det er rimelig og naturlig at jeg i en slik debatt gir uttrykk for mitt eget syn. Det er ingen hemmelighet at jeg heller i retning av at det er riktig å gå inn i et eksisterende forbund.

Men jeg vil understreke at det er mitt foreløpige standpunkt – debatten vil påvirke hva jeg kommer til å mene om dette.

Vi må erkjenne at færre medlemmer også betyr færre menneskelige ressurser å spille på. Det betyr mindre innflytelse i LO og samfunnet for øvrig. Vi vet at våre bransjer skal gjennom store omstillinger. Og vi må være forberedt på at vi igjen blir utfordret på det politiske planet.

Jeg ser ikke bort fra at det er noen i den blåblå-leiren som tenker oppsplitting og salg av hele eller deler av Posten i årene som kommer. Og at bank-sektoren skal gjennomgå nye, omfattende endringer. Det er i dette bildet jeg ser behovet for en sterk og slagkraftig organisasjon.

Når jeg snakker med de postansatte i danske 3F, hører jeg at de har den slagkraften, og når jeg ser til hotell og restaurantarbeiderne i Fellesforbundet så har de til og med fått større slagkraft. Det er med andre ord fullt mulig å opprettholde organisasjonsgraden og -styrken, også når man blir en del av et større forbund.

Og uansett hvordan vi velger å organisere oss, vil tariffavtalene opprettholdes mot de bedriftene vi i dag har avtaler med. Og kretsene og de lokale tillitsvalgte vil trolig heller ikke merke de store, strukturelle endringene.

Så hvorfor velger jeg et eksisterende forbund fremfor å forsøke etablere noe nytt gjennom en sammenslåing?

I min tid som forbundsleder har jeg vært med på to sammenslåingsprosesser som har strandet. Det er mange fallgruver i slike prosesser. Det de to foregående rundene har vist, er at det ikke er nok, om bare vi vil. Jeg lukker ikke denne døren helt, men jeg vet av erfaring at det er en svært krevende øvelse. Jeg tror det vil være lettere å gå inn i et forbund som er større enn oss og få til ordninger som er tilpasset vår identitet, våre særegenheter.

Men jeg sier samtidig at jeg ikke ønsker å ri noen kjepphester i den ene eller andre retning. I denne debatten er mitt ord like mye – eller like lite – verdt som alle andres. Som allerede sagt: Det vil ikke være særlig smart å forsøke å tre løsninger nedover medlemmene mot deres vilje. Derfor ønsker jeg også å være åpen og lydhør i den debatten som forbundsstyret og landsstyret inviterer til.

Det er summen av hvert enkelt medlem som gir oss styrke. Derfor er det viktig at alle tar del i diskusjonen. Jeg håper at dere bruker det materiellet vi har gjort tilgjengelig, og at dere tar med dere de synspunktene som kommer frem i dagens diskusjon og på den måten bidrar til debatt ute på arbeidsplassene.

Nå ser jeg frem til en levende og engasjert diskusjon om Postkoms framtid. Vi er forbundets fremste tillitsvalgte. Vi har et ansvar for å vise vei. Vi må være i forkant av framtida – for den kommer, enten vi vil eller ei.

Takk for oppmerksomheten!

> Les mer på temasiden «Veivalg»

Print Friendly, PDF & Email